At Bibelen utsettes for kritikk er ikke noe nytt. At man stiller spørsmålstegn ved mye av det som er skrevet i Bibelen er regelen mer enn unntaket hos mange toneangivende teologer. Men at det fra konservativt kristent hold stilles spørsmålstegn ved om Bibelen er Guds Ord til oss, er ikke så vanlig. Allikevel har vi fra dette hold de siste årene gjennom det som ofte kalles nådeforkynnelsen, sett en snedig form for bibelkritikk som er egnet til å undergrave tilliten til Bibelen. Kall det gjerne karismatisk liberalteologi.

Gud frelser av nåde den som tror! Dette er ikke en sannhet som først dukker opp i det Nye Testamente. Gjennom hele Bibelen går dette igjen som en rød tråd når troen knyttes til Guds frelsesinitiativ: offerlammet. Troen knytter sammen den gamle og den nye pakt. Det blir derfor feil om man setter en motsetning mellom loven og troen.

Da Moses mottok de ti bud på Sinai-fjellet, sto han der som representant for et folk som nettopp var utfridd fra fangenskapet i Egypt. Israels Gud hadde forløst sitt folk fra trellekåret. Nå åpenbarte han sin vilje for dem. ”Du skal ikke ha andre Guder enn meg”, lød det første budet. Så fulgte ytterligere bud som beskrev folkets plikter mot Gud og mot hverandre. Den lydigheten han nå krevde bygde på den forløsningen han hadde gitt dem. De var nå fri til å tjene sin Gud. Han åpnet sitt hjerte for dem og ba dem om å åpne sine hjerter for Ham.

En menighet kan bli arena for så mangt. Den kan bli en møteplass mellom himmel og jord gjennom mennesker som tilber Gud og som opplever en kjærlighetsrelasjon med Jesus. Den kan bli et sted der man mottar næringsrik undervisning og forkynnelse og gjennom dette vokser og formes til kristuslikhet. Menigheten kan også være et sted der man får hjelp til å mestre livets utfordringer og til å lykkes med de mål man setter seg i livet. Suksess er ikke å forakte når den ser utover trange egoistiske motiver og blir til velsignelse for andre. I noen tilfeller har menigheter blitt en arena for menneskelig selvrealisering. Budskapet er blitt horisontalt og handler om hvordan jeg kan komme opp og fram.

I 1399, i en alder av nitten år, ble Thomas á Kempis munk ved et Augustinsk kloster i Nederland. Han var en del av den dynamiske åndelige bevegelsen “The Brethren of the Common Life”. Resten av sitt liv tilbrakte han bak klosterets murer. Hans ytre liv var ikke spesielt hendelsesfullt. Han levde og døde som en enkel munk. Men hans indre liv var dypt og rikt, fyllt med en ekte hengivenhet til Kristus. I 1441 publiserte han dagboken til en av grunnleggerne av den åndelige bevegelsen han tilhørte, Gerhard Groote. I manges øyne er “Imitatio Christi” – “Kristi etterfølgelse” den boken som i generasjonene etter har hatt størst innflytelse på de kristne, nest etter Bibelen.