De senere årene har pastor Åge Åleskjær i Oslo Kristne Senter skrevet og undervist mye rundt temaet ”Den nye reformasjonen.” Denne undervisningen har sprunget ut fra et ønske om å gjøre evangeliet mer tilgjengelig for alle som står på avstand fra kirke og kristendom gjennom å rense evangeliet for religiøs loviskhet og menneskelagde bud og regler. Denne intensjonen har vært prisverdig. Men det har i denne undervisningen kommet påstander og utlegninger som flere har reagert på og som har varslet noe nytt i hans forkynnelse.

 

Det knyttet seg derfor en viss spenning til innholdet i boken som var annonsert og som skulle være en samlet fremstilling av den nye reformasjonen. Boken har fått tittelen ”Fullstendig frihet”, og den inneholder mye frigjørende undervisning. Men den inneholder også noe mer. Den hevder et syn på Skriften og en fremstilling av loven og de ti bud som i stedet for fullstendig frihet kan føre leseren inn i den totale forvirring. Ikke slik å forstå at disse tankene er nye. Mye av det som skrives i disse delene av boken er velkjent stoff i andre teologiske tradisjoner enn den flertallet av evangeliske kristne i Norge befinner seg i. Dette vil derfor være nye toner for mange av dem som kommer til å lese boken. Det er også nye toner fra bokens forfatter.

Denne boken representerer på mange måter et veiskille eller en reformasjon.

Men jeg tror det er en reformasjon mange ikke ønsker å være med på.

 

Når Paulus i Efeserbrevet forteller om sin innsikt i Guds frelsesplan, bruker han ordet ”husholdning” (”dispensation” på engelsk). Når man skal tolke det Bibelen sier om Guds frelsesplan, er det en stor hjelp å dele inn denne i ulike tidsavsnitt eller husholdninger. Dette er ett av flere forhold som legges til grunn når forfatteren forsøker å finne ut hvilke deler av Bibelen som gjelder oss i dag, og hva som ikke gjelder oss. Videre tas det utgangspunkt i apostelmøtet i Jerusalem for å forklare den arbeidsfordelingen som fant sted. Paulus fikk i oppdrag å forkynne evangeliet til hedningene mens Peter og Jakob fikk oppdraget å bringe evangeliet til jødene. Når den praktiske konsekvensen av dette skal utlegges går forfatteren, etter min mening,

mye lenger enn det er grunnlag for ut fra det Bibelen sier.

 

Det hevdes nemlig at det Gamle Testamente ikke gjelder oss i dag, at evangeliene tilhører den Gamle Pakts tid og at Jakobs brev og Peters brev først og fremst er skrevet til jødekristne. For oss hedningekristne blir det primært Paulus brev som har aktualitet. Bibelen skal altså deles inn eller splittes opp ut fra hvilken husholdning de enkelte bøkene er skrevet i. Det store skillet skjedde på pinsedagen. Da begynte den Nye Pakts tid. Evangeliene er ”filmen om Jesus”, som forfatteren kaller dem, mens Paulus brev er ”praktisk veiledning i kjærlighetsliv”. Ettersom evangeliene gjelder før

pinsedagen mens Paulus brev gjelder etter pinse, må man, ifølge forfatteren tillegge Paulus brev større vekt enn evangeliene. Man må ”lese Bibelen i det lys som Paulus fikk”.

 

Mens for eksempel Jesus i bergprekenen sier at vi må tilgi for å bli tilgitt (Matt 6:14-15) viser Paulus på en annen vei til tilgivelse, nemlig å tilgi fordi vi har blitt tilgitt (Ef 4:32). Ifølge forfatteren er det ikke her snakk om nyanser. Jesus og Paulus peker på to helt motsatte veier til tilgivelse. Grunnen til dette er, igjen ifølge forfatteren, at det Jesus sier er før Golgata og tilhører derfor den Gamle Pakt mens det Paulus sa var etter Golgata og representerer den Nye Pakt. Paulus har altså større autoritet enn Jesus. Dette er en høyst bemerkelsesverdig bibelutlegning. Det vanlige er å harmonisere disse skriftstedene ved å si at vi tilgir fordi vi selv er tilgitt, men at vi

gjennom å ha et utilgivende sinn kan hindre Guds tilgivelse i å nå oss.

 

Det reiser seg naturlig nok en del spørsmål når man leser dette. Hvordan skal man forstå Johannes evangeliet når det står at loven ble gitt ved Moses, men at nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus? Hvordan kan da det Jesus sa være et uttrykk for loven? Dersom evangeliene er ”filmen om Jesus”, hvordan skal man da forstå Hebreerbrevets ord om at Gud i disse siste dager har talt til oss ved Sønnen? Dersom man hevder at evangeliene tilhører den Gamle Pakt og at det Jesus sa gjenspeiler denne, blir det vanskelig å svare på disse spørsmålene. Det blir mye enklere dersom man forstår at Jesus representerte den Nye Pakt selv om han levde under den Gamle Pakts tid. Det er sant at den Nye Pakt ble en virkelighet for oss etter pinsedagen. Men det er like sant at Jesus representerte denne Nye Pakt i alt han sa og gjorde.

 

Det er altså ingen motsetning mellom Jesus og Paulus. Når Jesus forklarte disiplene at han hadde mye å si dem, men at de ikke kunne forstå det før de hadde fått den Hellige Ånd, så kan dette umulig bety at det Jesus sa før pinsedagen var feil og ville stå i motsetning til det Ånden skulle åpenbare etter pinse.

 

Når boken beskriver ”arbeidsfordelingen” mellom Peter og Paulus (Gal 2:7ff) trekkes konsekvensene lenger enn de faktiske forhold gir grunnlag for. Det er ikke slik at Peter bare forkynte for jøder mens Paulus bare forkynte for hedninger. Når Paulus kom til et nytt sted på sine misjonsreiser, hadde han som prinsipp å oppsøke synagogene for å forkynne der. Først når han ble kastet ut derfra og avvist av jødene gikk han til hedningene med evangeliet. Ofte hadde han da med seg en gruppe nyfrelste jøder som utgjorde stammen i den nye menigheten han plantet. Det er også klart at Romerbrevet må ha blitt skrevet til en menighet som besto både av jødekristne og hedningekristne.

 

Boken har også en grundig utlegning av hvorfor loven ikke gjelder oss i dag. Men når det hevdes at Jesus avskaffet loven og at de ti bud derfor ikke gjelder lenger, så bygger dette på en overflatisk behandling av bibelteksten. Jesus kom ikke for å avskaffe, men for å oppfylle. Når vi blir frelst dør vi bort fra loven for å tjene en annen. Loven har fra Guds side aldri vært ment som noen frelsesvei fordi ingen kan bli frelst ved lovgjerninger. At loven ikke er generelt avskaffet er åpenbart. Den som ikke gjennom frelsen dør bort fra loven skal en gang dømmes etter sine gjerninger - altså etter loven. Når Paulus taler om budene i Rom 13, peker han på en ny vei til å oppfylle disse – kjærlighetens vei. Hvorfor skal man oppfylle budene dersom de er avskaffet?

 

De ti bud er et uttrykk for Skaperens gode vilje for oss mennesker. Vi gjør klokt i å leve etter dem. Det greier vi ikke i egen kraft. Derfor gav Jesus oss ett bud: vi skal elske hverandre. Når vi lever ut denne guddommelige kjærligheten vil vi leve i pakt med de ti bud. De ti bud sier også noe viktig om hvordan vi mennesker skal leve sammen i samfunn, og de sier noe viktig om fundamentet for dette samlivet. I takt med sekulariseringen av samfunnet har ett for ett av disse budene blitt skjøvet i bakgrunnen. Det er svært beklagelig at en kristne forkynner nå støtter denne avskaffelsen av budene.

 

Man kan spørre seg hva som er så farlig med det bibelsynet som forfektes i denne boken. Er det ikke fint at evangeliet blir renset for loviskhet? Til det må svares: Bibelsynet som her presenteres er egnet til å svekke tilliten til Bibelen. Når man leser et bestemt avsnitt må man hele tiden spørre: Gjelder dette i dag? Er dette Guds Ord til meg? Denne oppsplittingen av Bibelen vil føre til at Bibelens autoritet rokkes. Det fører til en individualisering av den kristne tro der den enkelte troendes utleggelse og forståelse av Ordet settes over Ordet selv.

 

En avskaffelse av de ti bud og et evangelium fritt for alle antydninger om at noe er rett og noe er galt vil ikke føre til større hellighet og gudsfrykt. Det vil sannsynligvis føre til en større verdsliggjøring blant de troende. Det er nok ikke loviskhet som er det største problemet blant kristne i Norge i dag, men likegyldighet og åndelig slapphet.

 

Dersom jeg på grunnlag av min egen forståelse av Bibelen skal avgjøre hvordan

kristenlivet skal leves, kommer jeg sannsynligvis til å bevege meg bort fra det ny – testamentlige forbildet. Jeg vil ende opp med et kristenliv som er mer spiselig for det moderne samfunn.

 

Mye i boken ”Fullstendig Frihet” er bra. Her blir det frigjørende evangelium forkynt med kraft og overbevisning. Men den inneholder også mange tanker som er egnet til å bryte ned tilliten til Bibelen som Guds Ord til oss. Den inneholder en undervisning som kan føre til en relativisering og individualisering av troen.