Hvem har vel ikke lest de store overskriftene i tabloidavisene der det hevdes at rødvin er så utrolig sunt, at rødvin-drikkere lever lenger osv.. Vel, hver gang jeg har lest slike saker har jeg tenkt samme ting; nemlig 'Bullshit!', men etter å ha lest en artikkel hos ast-ss.com ( http://ast-ss.com/articles/article.asp?AID=263 ) bestemte jeg meg for å undersøke dette mer, les videre for å finne ut om rødvin virkelig er så sunt.

Hva er vin?

Vin kjemisk sett er er en drikke som har blitt laget ved hjelp av gjæring av forskjellige frukter/bær, men navnet 'vin' brukes normalt basert på alkohol-innholdet i en drikke.

Vin deles hovedsaklig inn i to grupper; rød eller hvit, forskjellen på disse er ikke nødvendigvis typen fruk/bær som er brukt, men om skallet fra bæret/frukten er tatt med under produksjonen.

Nå, å over til det denne artikkelen handler om, nemlig om enkelte vin-typer er sunt for menneskekroppen eller ikke, om du vil vite mer om vin anbefaler jeg denne wikipedia-artikkelen ( http://en.wikipedia.org/wiki/Red_wine#Red_or_white_wine )

Er vin sunt?

Det har jeg nå brukt flere timer på å finne ut av, og jeg har kommet fram til et forholdsvis klart svar. Men først vil jeg sitere og linke til referansene for denne konklusjonen, om du ikke ønsker å bruke tid på dette, kan du hoppe til konklusjonen lenger ned i denne artikkelen.

Mye av tanken bak at rødvin er sunt er det at Franskmenn, på tross av et gjennomsnittlig sett høyere inntak av mettet fett i kostholdet enn Amerikanerne (USA), har færre hjertesykdommer enn netopp Amerikanerne. Dog er de gjort få undersøkelser for å bekrefte eller avbekrefte dette.

Enkelte studier viser at et høyt eller intet inntak av rødvin gir større sannsynlighet for hjertesykdommer enn moderat inntak av vin (1), undersøkelsene som viser til dette viser at dette gjelder både hvit -og rødvin, men de fleste undersøkelsene viser at rødvin kanskje gir en høyere effekt hva gjelder minsket sannsynlighet for kreft (2, 14), dette skyldes at rødvin inneholder flere polyfenoler enn hvitvin.

Resveratrol, som er et stoff som blir produsert av drueskinnet under gjæringen, er trodd å føre til en rekke av vinets helsegevinster (3). Hvilket igjen peker til at rødvin gir større helsegevinster enn hvitvin, da drueskallet er mer involvert i produksjonen av rødvin (hvilket fører til den røde fargen i stedet for den hvite).

Andre stoffer i vin som er trodd å gi helsegevinster inkluderer antioksidanter og flavonoider (4).

Rødvin fra sør-vest i Frankrike og Sardina i Italia er trodd å inneholde mest av de sunne stoffene som blir laget av drueskinnet (5).

En studie fra tidligere i år (2007) viser at både rød -og hvitvin også har effektive antibakterielle effekter mot streptokokker (6), vin har også en historie av å bli brukt for behandling av sår rundt om i verden (7).

Det må også nevnes, som de fleste sikkert vet, at overdrevet alkoholbruk kan gi seriøse negative helseffekter (8).

Det finnes også noen stoffer i vin, utenom alkohol, som kan gi negative helseeffekter, dette inkluderer sulfit, som ikke gir negative effekter for de fleste mennesker, men som kan gi negative effekter for folk med astma. (9, 10). Sulfit finnes forøvrig også i blant annet aprikot -og appelsinjuice. Histamine er også et stoff som kan gi negative helseeffekter, men det er ingen klare bevis på dette (10).

Det er også bevist at vin og dets alkoholinnhold minsker inntaket av metanol i menneskekroppen, metanol er et giftig stoff som vi får i oss gjennom en rekke produkter (11).

Enkelte studier viser også at vin kan føre til bedre hjerterytme hos kvinner (12).

Enkelte studier viser også at vin ved å blokkere reseptoren 'adipogenesis' (hva nå enn det er), øker lipolysis (nedbrytingen av fett) (13).

Undersøkelser viser at kun et meget moderat inntak av vin er nødvendig for helsegevinster,  5 ounces , eller ca 1,4 dl rødvin 3-4 dager i uken, eller ca halvparten (0,7 dl) hver dag. er nok til å minske sannsynligheten for hjertesykdommer, høyere inntak en dette kan gi negative effekter (15, 16). 0,7 dl rødvin tilsvarer ca 56 kcal, 0 g fett, 0,05 g protein, 1,8 g karbohydrater (hvorav 0,4 g sukkertyper) og 7,4 g alkohol (17).

Konklusjon:

Konklusjonen er ganske klar; Rødvin i moderat inntak har en rekke positive helseeffekter, inkludert minsket sannsynlighet for hjertesykdommer og kreft, samt økt fettforbrenning.

På en annen side har overdrevet inntak en rekke negative helseeffekter, blant økt sannsynlighet for skader under den tiden man er påvirket av alkoholen, økt sannsynlighet for selvmord og ikke minst har det over lenger tid negative effekter på hjernen og dens funksjonalitet.

Konklusjonen min blir at et moderat inntak av alkohol 3-7 ganger i uken, helst på kveldstid, har en rekke positive effekter (som vent ovenfor). Jeg personlig kommer etter dette til å legge inn et moderat inntak av rødvin i kostholdet mitt hver dag, i sammen med mitt kveldsmåltid, jeg kommer til å bruke anbefalingene fra ast-ss.com (se referanse 15 og 16), som foreslår ca 0,7 dl daglig eller 1,4 dl 3-4 ganger i uka. Jeg kommer også til å prioritere vin fra sør-vest i Frankrike og Sardina i Italia, basert på referanse 5 nedenfor.

Altså, veldig 'rett ut': Vin, spesielt rødvin, er sunt i meget moderate mengder 3-7 dager i uka.

Referanser:

1. Alcohol and Health ( http://www2.potsdam.edu/hansondj/AlcoholAndHealth.html )

2. Cancer Prevention and Red Wine. MedicineNet. Retrieved on 2007-07-17. ( http://www.medicinenet.com/script/main/art.asp?articlekey=23592 )

3. Beata Olas, Barbara Wachowicz, Joanna Saluk-Juszczak and Tomasz Zielinski, Effect of resveratrol, a natural polyphenolic compound, on platelet activation induced by endotoxin or thrombin, Thrombosis Research, Volume 107, Issues 3-4, 15 August 2002, Pages 141-145. ( http://www.sciencedirect.com/science/article/B6T1C-475FSC5-4/2/11536afd0dc132708024f4105cb42270 )

4.  D.W. de Lange, From red wine to polyphenols and back: A journey through the history of the French Paradox, Thrombosis Research, Volume 119, Issue 4, 2007, Pages 403-406. ( http://www.sciencedirect.com/science/article/B6T1C-4KCXJ95-2/2/78efd7cd7ed0ce19403d64d649518c2a )

5. Corder, R.; W. Mullen, N. Q. Khan, S. C. Marks, E. G. Wood, M. J. Carrier and A. Crozier. "Oenology: Red wine procyanidins and vascular health". Nature 444 (566). doi:10.1038/444566a. Retrieved on 2007-07-17. ( http://dx.doi.org/10.1038/444566a )

6. Daglia, M.; A. Papetti, P. Grisoli, C. Aceti, C. Dacarro, and G. Gazzani (2007). "Antibacterial Activity of Red and White Wine against Oral Streptococci". Journal of Agricultural and Food Chemistry 55 (13). Retrieved on 2007-07-17. . ( http://pubs.acs.org/cgi-bin/abstract.cgi/jafcau/2007/55/i13/abs/jf070352q.html )

7. Wine has anti-bacterial properties ( http://www.null-hypothesis.co.uk/science/strange-but-true/joking/ham_cheese_wine_breakfast_perfection )

8. General Information on Alcohol Use and Health ( http://www.cdc.gov/alcohol/quickstats/general_info.htm )

9.   Ageing and Storing Wines, Wines of Canada, Retrieved 05 June 2007 ( http://www.winesofcanada.com/larchhill2.html )

10. Allergic Reactions to Wine, Wine International, Retrieved 05 June 2007 ( http://www.wineint.com/story.asp?storycode=1120 )

11. (January 2001)"Fomepizole in the Treatment of Poisoning" in Pediatrics Volume 107 (No. 1). Retrieved on 22 May 200 ( http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/full/107/1/170 )

12. Vin gir kvinner bedre hjerterytme ( http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=266870 )

13. Nature 17:429;771-776, 2004. ( http://ast-ss.com/articles/article.asp?AID=263 )

14. Int J Cancer August 2004 ( http://ast-ss.com/research/cribb/research_reviews/rr_full_text.asp?rrID=436 )

15. Epidemiology 12:390-5, 2001. ( http://ast-ss.com/research/cribb/research_reviews/rr_full_text.asp?rrID=136 )

16. http://ast-ss.com/dev/qa_search/full_text.asp?ID=3224

17. USDA Nutrient database ( http://www.nal.usda.gov/fnic/foodcomp/search/ )

Nøkkelord fra artikkelen: Rødvin, vin, hvitvin, kreft, hjertesykdommer, sykdommer, prostata, 'vin er sunt!', 'er vin sunt?'.